Jeg returnerte nettopp fra et besøk i hjemlandet, hvor jeg nok en gang ble truffet av den enormt utbredte tafattheten til den lokale befolkning. Ikke bare ser de færreste ut til å ikke bry seg om at et av verdens rikeste land har oppnådd så og si ingenting med all rikdom, som ikke nabolandene uten tilsvarende rikdom også har gjort, men ingen ser heller ut til å ha noe giv for å gjøre noe med det. Landsmennene er virkelig, slik dem sier i nabolandet, “Den dumme fetteren som vant lotteriet [- og ikke visste hva dem skulle gjøre med gevinsten]”.

I skrivende øyeblikk, ser jeg på den n-te filmen eller tv-serien om opprinnelseshistorien til et amerikanske tech-selskap, og jeg kan gjenkjenne den tidlige gnisten og overbevisningen om at alt er mulig som jeg selv følte da jeg ble ferdig med studiene og begikk meg ut på reisen med oppstartselskaper. Det som er tydelig i ettertid, etter å ha vært innom det meste av oppspartsmiljøer i hovedstaden, er at en suksess av amerikansk standard aldri ville vært mulig i hjemlandet. Til det er det simpelten en alldeles for sterk og utbredt oppfatning om at landet allerede har oppnådd noe, som tilsynelatende etterlater innbyggerne med (over)troen om at det er intet igjen som trengs eller kan gjøres – tilføyd en historisk underutviklet kultur, som sjeldent har prissatt individets evne eller mulighet til å effektere forandring på omverden, men tvert i mot har gjort (u)kultur av å kollektivt undertrykke hver en som skiller seg ut det minste.

Og man er etterlatt et land av givløse.

Jeg er glad det nylig blir mer og mer normalisert for de som vil, å flytte ut – ikke ut av fattigdom og håpløshet, som for hundre år siden, da nær halve befolkningen forlot landet og forsøkte seg i Amerika -, men ut av individuell annerkjennelse av at den lokale kulturen for mange rett og slett ikke er bra nok, og at det er mange andre steder hvor deres natur og potensial mer effektivt kan fostres og gis utslipp. Det er heller ingen nødvendig nedside for dem viss natur denne typen kultur faktisk passser, og for hvem den systematiske oppretteholdelsen av hva som allerede er, vil være en ressurs.

Men for resten, inkludert meg selv: takk gud for at det fins lavpris flyselskaper mot veien sør.

Jeg kan omsider puste.